Hva er gnumanetikk?

Gnumanetikk er mitt eget ord, så langt jeg vet i alle fall. Det er likevel ikke noe jeg har sugd fra mitt eget bryst. Opprinnelsen ligger i Gnu ateisme.

Kort fortalt oppsto Gnu ateisme som uttrykk i 2010. Uttrykket har sitt utspring i betegnelsen “ny ateisme” (“New atheism” på engelsk). Nyateistbegrepet har stort sett oppstått blant motstandere av “den nye bølgen” med ateister (mest kjent: Richard Dawkins). Uttrykket har alltid smakt ganske vondt, da det ikke er noe særlig nytt ved den nye ateismen (Bertrand Russel er for eksempel ikke så særlig ny, men ligger ganske nær i ideologi) og ingen setter egentlig særlig pris på navn som motstanderne har satt på en. Når på ettellerannet tidspunkt noen brukte “Gnu atheism” i humoristisk øymed gikk det raskt over til å bli en selvreferanse for enkelte ateister.

Gnuer kjennetegnes gjennom en uvilje mot å sitte ned og holde munn, og har gjerne trykk på substans over stil. Gnuer er sterke motstandere av faitheisme (personer som ikke tror – men som “tror på tro”) og kompromisser med religionen. Det siste kan sjelden eller aldri tolkes som en motstand mot religionsfrihet, mer om dette kommer senere tror jeg.

Jeg håper på denne bloggen å utforske de mellommenneskelige aspektene ved å være en selvbekjennende gnu. Fortsettelser følger forhåpentligvis.

Posted in Uncategorized | Leave a comment

Hei verden! Eller teksten der all skyld blir plassert der all skyld hører hjemme

Hei lille verden. Dette er en blogg jeg har tenkt på en stund, men ytre begivenheter er som alltid en katalysator. Jeg frykter den blir selvopptatt, selvreflekterende og generelt ikke interessant for andre enn meg selv, men som alle egosentrikere setter jeg stor pris på skryt. Jeg setter også pris på korreksjon når jeg tar feil.

Humanetisk forbund må nevnes. “Ingen liker å bli lurt“-kampanjen har lokka meg litt utpå nettdiskusjonsgaleien igjen. Jeg er vanligvis ikke så utholdende på slike ting, men vi får se hvordan det går.

En annen ting er at Marit Simonsen hadde ett meget godt innlegg i gårsdagens DN sammen med Norith Eckbo, Rett og slett så godt at jeg fikk lyst til å skryte av henne, men bloggen hennes krevde en login, og jeg hadde ingen av de krevde typer klar. Så jeg kunne likesågodt gjøre alvor av gryende bloggplaner.

En annen sak er at jeg stadig blir mint på at jeg bør bli bedre til å skrive og til å formidle på Den Hemmelige Jobben ™ og en blogg er kanskje en fin treningsarena for den typen skriving jeg trenger å trene på. Det vil si at tilbakemeldinger på språk er også veldig velkomment.

Når vi først snakker om Den Hemmelige Jobben(tm). Denne bloggen er pseudoanonym. Det vil si at jeg ikke kommer til å nevne navnet mitt her inne (og hvis du vet hvem jeg er setter jeg pris på at du heller ikke gjør det) – men jeg kommer ikke til å legge to pinner i kryss for å skjule hvem jeg er. Pseudoanonymiteten er først og fremst en liten understrekning av at meningene som kommer fram her ikke kan knyttes til Den Hemmelige Jobben ™, foreninger jeg måtte være med i, venner jeg måtte ha eller mor mi. Jeg er til og med usikker på om de alltid kommer til å være mine egne. Teksten står på egne ben, så hvis du har et problem ta det opp med teksten i kommentarfeltet og ikke andre steder.

Posted in Uncategorized | Leave a comment